Natt i Casa Didriksen…

Hei.

I går kveld startet det ganske bra med at Yme spiste masse før han la seg og sovnet som en prins. Etter en før omtalt lekselesing sovnet også de andre to. Kvelden gikk med til blogging og litt kos foran TV med tilhørende potetgull og årets første julebrus. Jada jeg ser selv opptil flere feil i forrige setning, potetgull på en mandag og det er flere måneder til jul, men slik var det nå i alle fall. Uansett, sjansen for en fin natt var absolutt tilstede..

Litt før tolv høres et vræl i bacycallen. Direkte oversatt betydde det (skulle hatt større bokstaver her) JEG LIGGER HER HELT ALENE!!!!! HALLOOOOOO!!!! KAN NOEN HØRE MEG???? JEG ER FORLATT, DERE HAR GLEMT MEG!!!! HVORFOOOOOOOOR, HVORFOOOOOR GJØR DERE DETTE MOT MEG? I allefall hørtes det ut som om det var det Yme forsøkte å formidle gjennom babycallen. Far spratt opp og ilte til sin lille kronprins, mens jeg gjorde klar flasker for natta og belaget meg på å legge meg. Etter en liten høstferie hos mormor der man fikk ligge mellom mamma og pappa på natta godtar man jo ikke å ligge alene og forlatt i en sprinkelseng må skjønne….

På vei opp stusset jeg litt. Hadde Isa smuglet med seg en hund inn på rommet? Evt hadde hun blitt invadert av romvesner og blitt forvandlet til en hund selv? Jeg gikk inn, men ingen hund var å se, kun Isa i sin vanlig form, vridd rundt en enorm kosegris, lå og sov fredelig. Jeg tenkte at jeg hørte feil, strøk henne over panna (som muligens var litt varm) og gikk inn til oss der jeg overtok en nå kraftig fornærmet Yme som fortsatt ikke var flyttet fra sprinkelsenga og over i dobbeltsenga. «Hvor dum er du egentlig pappa??» sa han høyt og tydelig da mamma kom til unnsetning.

Etter en flaske, litt kos, litt mer kos, litt klatring og flere og flere gjesp sovnet en fornøyd Yme midt i dobbeltsenga. Henning kom opp for å legge seg og sa «det var da en stygg hoste Isa har fått..» Hoste ja…. med blussende kinn husker jeg at jeg jo faktisk er lege og burde kjenne igjen falsk krupp når jeg hører det. Det lyder til mitt forsvar svært likt en bjeffende hund.

Jeg tusler inn til Isa og stryker henne på nytt på panna. Den er ikke lengre bare muligens litt varm, det var mer som om fingertuppene fikk brannsår. Fortsatt viklet inn i en enorm kosegris og med dyna godt under ørene holder ungen på å renne vekk samtidig som hun ligger og bjeffer. I tillegg til bjeff er det nå «piiiiiip» på innpust og «hveeeeees» på utpust. Jeg tusler tilbake på mitt eget rom og henter dyna mi. Mann og sønn ligger i samme stilling som da jeg gikk og er langt inne i drømme land…

Når jeg kommer inn til Isa kan hun fortelle meg at hun kanskje er litt syk. «Dæ går ikke så bra mamma!» Nei, det synes ikke jeg heller at det gjør. Jeg får av henne noe dyne, en halv gris og legger meg ved siden av henne. Ligger vel en times tid og hører på «piiiip» og «hveeeees» og kjenner sengekanten grave seg lengre og lengre inn i sida mi.. Når jeg etter ca en time lurer på hvorfor vi i all verden ikke kjøpte bredere senger til ungene kommer jeg på at det gjorde vi jo. Det er jo en skuff der med en ferdig oppredd madrass bare centimetre under meg. Isa som nå ikke bjeffer lengre og bare piper litt, får nå en hel gris inntil seg mens mamma legger seg godt til rette i skuffa. Vi kjøpte dog ikke tykke madrasser til den skuffa……

Våkner med et rykk og lurer på hvor jeg er og når jeg er der. Muligens har vi forsovet oss… Lever Isa? Hvorfor skrike ikke Yme, han ligger der jo alene med faren.. Det piper og veser fortsatt over hodet mitt og jeg fjerner på ny dyna som dekker både unge og gris. Om noen lurer så skal altså unger med krupp ha det kjølig… Det er ikke mange som tror meg, men de skal nå altså det.

Tusler inn til oss for å hente telefonen slik at jeg ser hva klokka er. Den er halv fire. Yme sover fortsatt i samme stilling og jeg sørger for å vekke ham på min vandring slik at faren også skal få ha det litt ille. Tusler så tilbake til Isa som igjen kan fortelle at det fortsatt ikke går så veldig bra. Ny runde liggende på sengekanten før jeg ruller meg ned i skuffen. Vi skulle kjøpt bredere senger allikevel.

Står i skuffa klokka sju da faren var så frekk at han brukte hele tre sekunder på å bytte flaske når Yme var sulten. VRÆÆÆÆÆÆÆÆL er en underdrivelse. Isa er betydelig bedre og blir enda bedre når hun får vite at hun nok ikke kan dra i barnehagen i dag. Går straks i gang med å planlegge i hvilken rekkefølge hun skal leke med lekene sine. Etter en frokost inntatt under dyna i sofaen så klart. Yme har fått i seg såpass med mat at han er klar til å stå opp så her er det bare å ønske den nye dag velkommen. Jeg skulle egentlig ha kjørt til Bodø nå, men  da jeg har veldig liten lyst til å bli en av «sovnet bak rattet»-statistikken blir jeg hjemme. Heldigvis har jeg faktisk verdens snilleste mann, som til tross for en hard natt med Yme, sa sov godt da jeg tuslet opp og la meg igjen klokka ni.

Henning er på nattevakt så i dag har jeg robbet legekontoret for Betapred, stappet i Yme mat og flaske, stappet i Isa paracet, laget kart over hvordan jeg og to unger skal dele dobbeltsenga og er i det hele klar for en ny natt i Casa Didriksen. Sov godt folkens!

3 tanker om “Natt i Casa Didriksen…

  1. Smart valg å ikke kjør te Bodø etter ei sånn natt.
    Men si fra når du skal denne veien, har en pose til Eir:-)

Det er stengt for kommentarer.