Jo flere kokker….

Hei.

I morges hadde jeg en plan om et innlegg om hvilke kamper man velger å kjempe.. Isa fant seg som vanlig klær selv og kom ned trappa i rosa tights med kattefjes med sølvpynt, skotskrutete miniskjørt i rosa og grått (annen rosa enn tightsen), hello Kitty genser og pelsvest. På hodet, kledelig knytt med blåknute under haka ei hjemmestrikket kyse som tilhører en “babyjakke” som er litt stor i størrelsen slik at den fortsatt ligger i skapet hennes. Jeg tok ikke bilde for å forhindre at fremtidige jobbintervjuer går rett vest og jeg sa heller ingenting, men tenkte at noen kamper er rett og slett ikke verdt å kjempe.. Men det innlegget får komme en annen gang for da hele bøttebaletten var kommet hjem fra skole og barnehage og jobb (jeg har faktisk vært på kontoret i dag. Kontoret er riktignok stengt, men jeg har vært ute av huset en hel arbeidsdag) så skulle det jo lages middag…

Dagens meny var forholdsvis enkel. Fiskekaker, pasta, raspet gulrot og bearnaisesaus. Ja jeg vet, det der med sausen er noe Henning fikk en gang som liten på en påskeferie og nå skal det være sånn, påske eller ikke…

Eir lager fiskekaker med bestemor våren 2011

“mamma, ka æ kain jælp tel mæ??” To håpefulle hjelpere venter på å bli tildelt oppgaver. Vel vitende om at hele prosessen vil ta ekstremt mye kortere tid om jeg plasserer dem foran tv og gjør dette selv så har jeg jo hørt at det gjør ikke gode mammaer. Man har barna med i matlagingen. Koser seg sammen med dem og resultatet er kvalitetstid og barn som i følge masser av artikler og bøker og kjendiskokker gafler i seg alt de selv har vært med på å tilberede..

Isa kokkelerer for morfar

Så Eir ble satt til å skrelle gulrøtter. Jeg har erfart at hvis jeg bare ikke ser på, så går dette relativt greit. Litt skall får man jo med på kjøpet, men ingen har jo dødd av litt gulrotskall. Jeg og Isa derimot skulle steke fiskekaker og lage saus. Yme var snill gutt og sov..

Isa har jo lært at hun skal røre FORSIKTIG. Dette er innlært etter utallige kakerører som har ligget utover benken og liter på liter med mel som også av samme grunn har havnet langt utenfor bollen. Desverre fungerer denne taktikken litt dårlig når man skal røre sauspulver inn i smeltet smør. Etter at jeg med fare for ny tennisalbue fikk rørt ut den ene store klumpen med sausepulversmørblanding helte vi raskt og slett ikke FORSIKTIG 2,5 dl væske oppi. Ny røring fra avkommet og denne gangen noe mer intenst, hun forstår jo instruksjoner bare de blir gitt ofte nok. Rør, rør, rør, rør, rør, rør…

Eir hadde nå rensket hele fire gulrøtter og var godt igang med den femte. På spørsmålet om hun skulle skylle og tørke av dem svarte jeg uten å egentlig tenke meg om, ja. Da jeg på nytt så meg over skulderen var det laget et intrikat system med ulike skylleboller for å få av mest mulig skall hvorpå de tilslutt ble tørket….. med oppvaskkluten! Ikke for sitt bare liv kunne Eir forstå hva som var galt med det, for vi tørket jo av alt mulig annet med den kluten. Etter at gulrøttene, nå av en kraftig fornærmet skreller, hadde gått gjennom skyllerundene på nytt lignet ene enden av kjøkkenbenken nå mer et svømmebasseng enn noe annet.

Isa på sin side hadde nå gått over til å steke fiskekaker. Etter å ha forsøkt å legge dem pent ned i pannen, men funnet ut at dette var litt for risikabelt, brukte hun nå en strategi der kast av fiskekaker fra lang avstand, i hennes øyne fungerte godt. Bevæpnet med stekespade sto hun nå og klappet på haugen av fiskekaker. Etter en tid var det jo på tide og snu dem og jeg viste henne hvordan dette skulle gjøres med stekespaden. “jammen mamma, dæ e jo mye ænklar å bruk hainna i tellægg!!” Vræææl, samtidig som vrælet høres i babycallen vræler storesøster like intenst. Hun flyr gjennom luften under mammas arm ut på badet der hun sittende på benken holder en liten “brent på tuppen-ringefinger” eller som hun selv beskriver det “en brennende finger” under iskaldt vann.

Da Isa slett ikke vil ha en brennende finger sitter hun der ganske så pent selv mens mamma redder noen fiskekaker som for en stund siden burde vært snudd. Yme er forbausende rolig på gulvet der han følger dramaet mens han forsøker å unngå å bli trampet ned av ivrige kokker.

Eir har nå funnet frem rasp og bolle selv og begynt på steg to av sin rett. Jeg velger her å følge samme strategi som ved skrellingen, hvis jeg ikke ser på så går det vanligvis bra. Dog er Eir sin strategi at det første man rasper av gulroten må man plukke bort for det er jo ikke så fint. Det går jo greit på den første, litt verre på resten. Frem med kniv for å kutte av topp og bunn på gulrøttene. Det gikk bra det også. Så hun fortsatte raspingen.

Far i huset ser kaoset og finner ut at han skal hjelpe til. Mens mamma kommer på at de har en unge sittende på badet med en brennende finger og går for å plastre den, skal han tømme vannet av pastaen. Vi har sånn fin kjele med hull i lokket der vannet skal renne ut….

HEL……geland er et fint sted……. Da mamma kommer tilbake ligger det mye, ja faktisk all pasta som var i kjelen i vasken.  OPS, brak, krasj. Der ligger all raspet gulrot på gulvet… ” æ raspa mæ ikke!” Og det var jo fint det da.

Summa sumarum, plaster fungerer utmerket på brennende fingre, pasta kan skylles i kokende vann og spises, gulrøttene var kun utnyttet til ca 40 % så det kunne raspes mer, sausen ble ikke så verst og fiskekakene var riktig gode. Dog spiste Isa som vanlig en haug med pasta og snuste på fiskekaka, Eir spiste som vanlig fiskekake dynket i ketsjup, snuste på pastaen og drakk saften av de raspede gulrøttene.  Og kvalitetstiden kom da roen senket seg i hele tre rolige minutter med samtale rundt middagsbordet.

6 Comments:

  1. Eir og Isa er flinke hjelpere.

  2. Til tider er de jo det 🙂

  3. Som vanlig: herlig beskrivelse! Du er kjempeflink mamma og blogger!

  4. Så flinke de er til å hjelpe til, og så godt at du gir dem lov <3
    Det er det ikke alle mammaer som tar seg tid til
    He en glad torsdag !

  5. Heldigvis er det ikke hver dag at det blir så kaotisk som i dag så vanligvis er det jo faktisk både koselig og moro.. 🙂 Ha en fin dag du også!

Comments are closed