Flyplasskaos.

Hei.

Etter tre dager på tur alene med Yme, føles det godt å være hjemme igjen. Jentene møtte meg med «det gikk helt som vanlig» og «æ har hatt ein perfekt dag i dag» så jeg forstår jo at jeg ikke savnes nevneverdig når jeg er borte. Gjensynsgleden var nok størst fra min kjære som nå igjen kan slippe å tenke på matbokser, lekser og om ungene har på seg klær når de går ut døra.

Tenkte å dele litt av kaoset på Svolvær lufthavn Helle i dag. Svolvær lufthavn er ikke stor. Faktisk er den veldig liten. Den er på ingen måte dimensjonert for mange mennesker samtidig, og det er veldig tydelig at folkene som jobber der heller ikke er så vant til folk.

Vi var jo en liten delegasjon som ankom flyplassen i buss ca tre kvarter før flyet skulle gå. Litt forsinket da hele bussen hadde måttet vente på meg og Yme som 12 minutter før avgang produserte mengder av avfallsstoffer som bleien ikke var dimensjonert til å ta i mot.

Vi var vel akkurat så mange som det er plass til i et Wideroe-fly, for det var kun vi som skulle med flyet. Køen til innsjekk strakte seg raskt gjennom insjekkområdet, ut gangen, ned trappa og ut på parkeringen. Yme hadde på dette tidspunkt ikke sovet på noen timer og var ikke den søte, tolmodige babyen man helst vil ha med seg i en slik kø…

Etter å ha sjekket inn ca fem mennesker kom det beskjed fra skranken at ingen fikk lov å sjekke bagasjen lenger enn til Bodø. Dette krevde jo opptil flere tastetrykk på PC og var svært krevende for personalet. Dog gjorde de unntak for to stykker som hadde transitttid på 17 minutter i Bodø, så det var jo servicaktig av dem.

Noen minutter senere kom ny beskjed fra skranken. Kun de som hadde plass på 13:21 flyet fikk lov å sjekke inn, det ble for vanskelig hvis de som skulle med 13:25 flyet gjorde det samtidig. Dette førte jo til noe omstokking i køen da de som skulle med flyet som gikk hele fire minutter senere måtte stille seg bakerst.

Etter køståing med en etterhvert veldig trøtt, klagete, ålete og mer og mer høylytt Yme kom jeg frem til skranken. «En bag?» spurte den etterhvert svært så svette mannen bak skranken. «Ja, også barnevogna» svarte jeg. «Barnevogna? Skal den med flyet?» Her måtte jeg tenke litt før jeg svarte. Jeg kunne velge å komme med noe slikt som «Nei, tenkte å sende den med hurtigruta i kveld» eller «Det går greit om den kommer med 13:25 flyet» men jeg valgte et kort og lite konfliktskapende «Ja.» Mannen bak skranken ble svært tom i blikket og ble stående å stirre på nevnte barnevogn. Hjelpsomt spurte jeg om de kanskje hadde en sånn pose for å ha vogna i. «Så du skal altså ha vogna med flyet?» Vi var fortsatt ikke kommet lengre tydeligvis. «ja, jeg bruker å få en slik pose og bagasjelapp og sende den med bagasjen» sa jeg. Frenetisk trykking på PC, febrilsk leting i noen skuffer og jeg fikk mine to boardingkort, pose til vogn og ble skysset videre til sikkerhetskontrollen.

De i sikkerhetskontrollen hadde tydelivis sett en barnevogn som skulle reise med fly før så her gikk den greit gjennom. Da var det værre med tåteflaska. «Barnemat er vel lov?» spurte jeg. «Er det babyen som skal drikke det?» Jeg måtte i mitt stille sinn lure på hvor mange voksne Wideroe har som sitter og drikker Drikki, rismelk med smak av banan, av tåteflaske på fly, men valgte igjen den lite konfliktskapende måten og svarte høflig «Ja, det er det» «Da er det greit»

Kom gjennom uten at det pep, men de hadde tydeligvis sett noe livsfarlig i sekken min så jeg ble tatt til side for å gå gjennom innholdet. Bombetrusselen ble avblåst da vekteren fant en pakke med morgenmums, rismos med smak av banan. «Er det ungen som skal spise dette?» Men i jøsse navn da?? Hva slags matvaner er det reisende med Wideroe har? For tredje gang, nå med stort besvær og behov for å bite meg i, om ikke bite av meg tunga svarte jeg rolig og uten tegn til humor, «Det er det.» «Da er det greit»

Vel inne i avgangshallen sto et stresset reisefølge og trykket seg mot utgangsdøra. Klokka var nå 13:26 og det hersket forvirring om vi fortsatt reiste med 13:21 flyet. Da dama bak skranken lurte på om det ikke fantes en baby i forsamlingen ble jeg unisont ropt på av hele gjengen og jeg ilte mot døra for ikke å skape ytterligere forsinkelser for følget.

Blodtrykk og nerver ble effektivt fjernet av en fantastisk flytur over Vestfjorden, der lofoten viste seg fra sin beste side. Yme fikk endelig sin rismelk med smak av banan (som jeg IKKE smakte på, bare for å ha det sagt) og sovnet søtt 2 1/2 minutt før vi satte hjulene på rullebanen i Bodø.

En tanke om “Flyplasskaos.

Det er stengt for kommentarer.