Det man ha laga sjøl det smake no bæst…

Hei.

Jeg har vinterferie denne uka. Og siden Eir vanligvis styrer kjøkkenet her så tenkte jeg at jeg og Isa skulle prøve oss i dag. 

For det blir fort litt sånn at hun i midten, hun som ikke gjør så mye av seg, hun blir litt glemt. 

Isa’s absolutte favorittmiddag er tomatsuppe. Eir vrir seg i krampe og faren forsøker å være et godt forbilde med setningen «det er ikke det at jeg ikke kan spise det, men det er altså ikke favoritten» og skylder på halsbrann… 

Men i dag fikk Isa bestemme. Sånn nesten, for jeg foreslo hjemmelaget tomatsuppe og kjøttboller. Og så tenkte jeg å være smart. For om Eir vrir seg i vemmelse over den minste tomatbit så er det ingenting imot hva Isa gjør om hun aner løk i det hun spiser. 

Vi satte i gang. Skar opp rødløk og paprika og kamuflerte et fedd med hvitløk. Vi finhakket og knadde i karbonadedeig sammen med parmesan og jarlsberg. Og det ble altså verdens fineste kjøttboller. 


Så freste vi fenikkel og løk og gulrot. Puttet i litt tomatpure til den oljet seg og hadde i både hvitløk og knuste tomater. Vi kjørte stavmikser og tynnet med buljong. Og fikk den beste suppa ever. Og en hel chili! 

Yme gav middagen en sterk femmer, mormor strakk seg til ni. Faren var i det gavmilde hjørnet og gav seks og Eir en svak toer (noe kokken alldeles ikke unnlot å krangle på siden Eir ikke engang smakte på suppa og mente at det trakk mer ned at kjøttbollene var tørre enn at de smakte godt) Sofie mente som vanlig at vi lå hakket over moren i matlaging da hun hadde glemt svære tomatbiter i sin hjemmelagede suppe. 

Kokken selv var strålende fornøyd. «Mamma! Mat smaka MYE bedre når æ laga dein sjøl! Å telåmæ når dæ e masse greier æ ikke lika i dein så smaka dæ kjæmpegodt!» Restene ble fortært til kvelds!


I morgen er planen langstekt ribbe.. Hadde så mange fryseren så om de skal bli spist før jul er det best å starte..

Søndagsmiddag i fjæra

Hei.

Natt til fredag ble Dis syk. Sånn siden det var starten på vinterferien mener jeg. Da må jo noen bli syke.

Fredag og Lørdag gikk forbi med strålende sol. Og søndag var formen såpass at jeg forselo en tur ut. Grille pølser på bål til middag. JAJAJAJAJAJAJAJAJAJAJA!!!!!! lød det fra henne som fortsatt var bittelitt feberblass på øynene. NÆÆÆÆÆÆÆÆI!! lød det fra Eir og Yme som lå i hver sin stol med hver sin iPad.

Etter en stund med hyggelig og vennskaplig småprat (les den dryppende ironien i siste setning) var vi altså ute. Turen skulle være ca fire hundre meter. Ingen stigninger, fint føre.

Humøret på de to eldste var blitt betydelig bedre. De la i vei med en sekk med ved og skulle gjøre klart til bål.

Den minste, hun litt feberblasse hadde også skiftet personlighet. Hun hadde IKKE tenkt å sitte på et akebrett. Det var mer så man tilbød henne en heistur ned i det aller varmeste når man forsøkte å sette henne på rattkjelken. Hun hadde heller ingen intensjoner om å gå selv.

Turen ble tilbakelagt på mine skuldre.

Og det er utrolig hva litt fruktnøtt og et par pølser gjør med humøret. Fra dypt deprimert til nermere lykkerus på to minutter. Bål ble det og vakre bilder og ren idyll. I allefall så lenge det var sjokolade igjen.

Etter maten skulle Yme ake litt på det berømte akebrette. Det inngikk ikke i planen til hun der litt feberblasse. For akebrettet skulle hun ha! Å sitte på. Bare det ikke beveget seg. Frustrasjonsnivået hos både hun feberblasse, storebroren og søsteren som forsøkte å megle tilsa at nå var turen over.

Hun lille med litt feberblasse øyne hadde IKKE tenkt å gå. Hun hadde heller IKKE tenkt å sitte på et livsfarlig akebrett som beveget seg fremover.

Eir og Yme fikk bilnøklene, mormoren sto i solnedgang og testet 4G-nettet for å få med innspurten på kombinertstafetten.

Det er da man tar i bruk alle sjofle triks i boka..

«Dis, skal vi gå hjem til iPaden din? Skal du hjem og se på Ipad?»

Jepp, det funka.

Forviklingar…

Hei.

De siste dagene må jeg si at har vært litt forvirrende. I går hadde jeg to møter satt opp i timeboka. mandag kveld skulle jeg bare dobbeltsjekke slik at jeg ikke satt og forberedte meg til feil ting.

Etter den dobbeltsjekkingen var jeg en smule forvirret over at jeg hadde plassert disse møtene i går for det ene møtet skulle jeg ha vært på forrige fredag og det andre er det ikke fastsatt dato på.

Vel, det jeg var sikker på var at Eir skulle til tannlegen i går morges. Det var skrevet sirlig opp både i digital kalender og i min handskrevne bullet journal.

Jeg skulle jo på jobb, Henning var i Trondheim, så tante som er her på vinterferie skulle følge min eldste håpefulle.

«du altså! Hun har time 21 MARS… Men de tar henne i dag så det går greit.»

Jo, jo det er altså greit med alt som er gjort.

Videre fortsatte dagen med at jeg måtte avkrefte ville rykter om min egen graviditet. Jeg er altså ikke gravid selv om rotet rundt gårdagens dato skulle tilsi at det minst var ventet trillinger.

Dagen i dag måtte bli bedre tenkte jeg. Laget meg en god matpakke i morges som jeg la i sekken. Og kjørte fra sekken hjemme. Etter en ekstratur hjem for å hente sekken, og matpakken kom jeg på kontoret for å oppdage at nøklene hang igjen hjemme. Heldigvis har vi ekstranøkler.

Dog må jeg si at jeg veide opp for min bommullshjerne senere på dagen. Jeg fikk blærescanneren til å virke. Pluggen sto opp ned. Jeg snudde den og voila. Man må ta med seg de små seierne her i livet. Og jeg kom i tide til kontaktmøte for Eir.

I kveld har jeg bakt en Pavlova til karnevalet på skolen i morgen og poppet 10 12-liters kaseroller med popkorn.. Og jeg lurer innmari på hva jeg har glemt. Det eneste jeg er sikker på er at det er noe.

PS: husk min giveaway på bloggens facebookside og på instagram.

Stelleveske, vaktsekk, jatakk begge deler

Hei.

Jeg fikk tilbud om å prøve ei stelleveske fra Skip Hop. Og jeg tenkte… Njææææ. De som kjenner meg vet jo at jeg sånn ca ALDRI går med ei veske. Så lokkemidlet om at disse stelleveskene også var kjempefine som handvesker falt, la oss si som glass på granitt..

Videre så har vi jo ingen baby lengre. Vi kaster et par bleier bak i bilen og så er vi good ti go liksom. Så jeg tenkte.. Njææææ.

Men jeg bruker jo en ryggsekk da. Som jeg skifter ut med jevne mellomrom. Til vaktboka mi. Og radioen når jeg har vakt. Og av og til matboks. Og nå min kjære Bullet Journal.

Og Skip Hop hadde jo opptil flere ryggsekker også. Så da tenkte jeg, ok da. Sleng hit en Forma Diaper Backpack.

Og jeg må si at jeg er fornøyd. Den har egen lomme til hus og kontor og bilnøkler. Så nå ligger de alltid der og jeg slipper å lete alle jakkelommer rundt.

Den har to smarte småvesker eller hva man skal si. Perfekt når jeg skal ut å lappe et sår og egentlig ikke trenger hele legekofferten men bare litt suturutstyr og plaster.

Den har perfekte sidelommer til vannflaske og vaktradio. Nå slipper jeg å rote rundt nede i sekken for å finne vaktradioen når fagalarmen går.

Og inni er det masse plass. og eget lite rom til Bullet Journal.

Nå har jeg ikke helt funnet ut hva jeg skal bruke stelleunderlaget til. Kan jo legge det under knærne om jeg må sitte på kne på et skittent gulv eller noe. men skulle du faktisk finne på å bruke denne sekken til det den er tenkt som, nemlig stellebag. Ja da er det jo perfekt at det følger med et stelleunderlag.

På baksiden er det hemper slik at du kan feste den til en vogn. Gjør ikke det så ofte på vakt, men altså igjen. Skulle du bruke den som stellebag så er det jo veldig praktisk å kunne henge den på vogna.

Jeg må innrømme, og det er litt flaut. Det er faktisk ikke før jeg nå sitter og skriver at jeg tenkte over hva de klipsene egentlig er til. Har absolutt tenkt på sekken som vaktsekk og alldeles glemt at det er en stellebag.

Uansett. Om du trenger en vaktsekk eller en stellebag. Jeg kan anbefale denne. Og Barnas hus har nå tatt inn Skip Hop og du finner stellebagene deres også på nettsiden til Barnas Hus. 

Og om du nå sitter og tenker at fillern, en sånn skulle jeg hatt. Ja da har du sjansen nå. For på bloggens facebookside og på min Instagramkonto så ligger det nå en giveaway. For å delta så må du komentere på facebooksiden eller under Instagrambildet. Og om du liker facebooksiden min så blir jeg kjempeglad. For jeg mangler bare usle 71 følgere for å nå 1000 🙂

Støpt i samme skje… trodde jeg..

Hei.

Vi har jo som den årvåkne leser har fått med seg fire barn. Alle med samme potesielle genblanding. Altså vi er biologisk mor og far til alle fire.

Og sånn utseendemessig så ser det jo slik ut. Foruten at Dis er utstyrt med en litt lysere fargepalett og Yme har et Y-kromosom så er likheten påtagelig.

Men på torsdag morgen så måtte jeg virkelig lure.

Jeg hadde klokka på kvart over sju. Her i huset er det ikke mye stearinlys og kos på morgenen. Her går det på samlebånd og uten tid til noe som helst annet enn akkurat det som må gjøres, og egentlig knapt nok det.

Etter mine tre slumreminutter gikk jeg for å vekke Yme.

God morgen, sa jeg. Nå er det ny dag.

«Æ vil ikke stå opp! Æ e såååååååå trøtt! Æ klar ikke å stå opp, æ kain ikke stå opp når æ e så trøtt» sa han og dro dyna godt over hodet for å skjerme seg for taklyset som jeg slo på.

Da får du legge deg litt tidligere på kvelden da, la være å bruke så lang tid når mamma sier at det er sengetid.

«Æ KAIN DA VÆL IKKE LÆGG MÆ NÅR Æ IKKE E TRØTT PÅ KVELDEN!!!! DÆ HJÆLP INGENTENG!!! Æ E TRØTT NO Å DA MÅ Æ SØV NO Å IKKE I KVELD!!» Dyna lå nå dobbelt over hodet, men volumet var det ingenting å si på alikevel.

Jeg sukket og gikk videre til neste rom. Isa satt i senga og så på meg når jeg kom inn.

God morgen, sa jeg. Nå er det ny dag.

«Æ veit det! Æ har logge hær i evigheter å veinta på at du sku kåm å vækk mæ! Du e altså utruli treig å stå opp på mårran! No får æ dårlig tid! Koffer kom du ikke før?»

Søskenlikhet.. Mhmm hører du sier det..